2004:

Lånkerevyen 2004 fikk navnet  "MASKeRADI".

Nye navn i revyen var: Tomas Vikan Woldseth (scenearb./aktør), Pål Thyholt (Scenearb./aktør), Malin Bremseth (sminke/aktør), Ine T. Wold (sminke), Ørjan Kjesbu (mygg) - alle disse rekruttert fra tidligere årganger av Litj`Lånkerevyen. Ny var også Håvard Opem (mygg). Peder Olav Leikvold var tilbake som aktør etter en pause.

Fra programmet:

Velkommen til ”MASKeRADI”

Karnevalet i Venezia har lange tradisjoner tilbake til middelalderen. I en tid da kirkens strenge moral var enerådende, representerte karnevalet et befriende pustehull i tilværelsen. For under karnevalet var jo alt lov. Man iførte seg en maske, og var derfor ikke seg selv lenger. Fine adelsfruer kunne kle seg og te seg som prostituerte. Sølibatsvorne kirkens menn tok på seg masker og kunne da hengi seg til all hjertets og kjødets lyster. Masken opphevet alle lover. Det var en stilltiende overenskomst mellom alle byens innbyggere. Hadde man bare maske på, var man en annen. Det som skjedde i forkledning skulle man aldri behøve å stå til rette for.

 Også i dag går vi rundt med masker. Et medfølende oppsyn settes opp når du møter en du nettopp har baksnakket. Du smiler inderlig når du møter en du ikke kan fordra. Du legger an en uforstående mine og later som om du ikke aaaaaner hvordan bilen har fått en bulk. På godt trøndersk: Ei mask` kain vårrå radig å ha. Mimikken vår er fleksibel, så maskene våre kan være svært troverdige. Men husk: Alle maskerader har en ende. Når klokka slår tolv, skal maskene av.

 Når maskene faller, når sannheten kommer for en dag - -

Hvordan går det med oss da?

 

Lånkerevyen 2004

 Lånkerevyen har som alltid première første helg i oktober, men mye har skjedd før det: I år arrangerte vi for 3. gang Litj`Lånkerevy før påske, sammen med Lånke Ungdomslag. Elever fra 6. og 7. klasse ved Lånke skole kunne melde seg på og få spille et knippe juniorversjoner av Lånkerevynummer, samt noen spesialskrevne. Dyktige unger og stor suksess!

 Tomas, Pål og Malin, tre ungdommer med bakgrunn fra de 2 første Litj`revyene, meldte seg på Ungdommens Kulturmønstring og gikk helt til topps med nummeret ”Kildesortering” fra Litj`revyen 2002. Flott innsats!

 Disse tre deltok også som Litj`Lånkerevyen med nummeret på Humorfestivalen i Hemne, og vant både Publikumsprisen og Sponsorprisen! Lånkerevyen vant også Beste Sketsj med Buktalar`n, Beste Monolog med Bjarne Blund, og Harald Morten vant Norsk Revyfaglig Senters Talentpris. Snaut en måned senere deltok vi med nummeret En Kommentar på Nordisk Revyfestival i Sverige og vant Beste Sketsj. Festivalsommeren endte i Tresfjord på Gapskrattfestivalen. Malin vant Beste Vise med Skolebussturist. Beste Sketsj vant vår Romeo og Julie, og Harald Morten vant Årets Gapskrattar.

 9 PRISER PÅ EN SOMMER! DET ER HELT VILT!!!

 I år får du se Christer fra Litj`revyen 2000 som aktør i revyen. Han var for øvrig med på å vinne 2 av sommerens priser. Førnevnte Tomas, Pål og Malin er også med som scenearbeidere og i enkelte roller. Du får blant annet se dem i deres glansnummer Kildesortering. Fra Litj`revyens rekker har også Ine (kulisser) og Ørjan (scenearbeider) kommet. Det står altså dyktige ungdommer i kø for å overta stafettpinnen når dagens seniorer trekker seg tilbake.

 Tusen takk til alle som bidrar til å få Lånkerevyen 2004 i gang, både bak scene og bak publikum. En spesiell takk til ”Sigrunikum” og Bodil for de fantastiske kjolene.

 Og nå er det klart for MASKeRADI!

 

Stjørdalens Blad (Knut Jegersen) skrev:

LÅNKE: - Hvorfor har alle på Kong Haralds side i familien dysleksi? Som Prinsesse Ragnhild avslører Anne Berit Sivertsen svaret under årets Lånkerevy.

Høydepunktet i den 23. Lånkerevyen for de av oss med autoritets-kritiske briller kommer fra Sivertsen. Som overmådentlig fornærmet, bister og bitter prinsesse Ragnhild tar forestillingen av. På et nasal-nobelt riksmål spyr hun ut sin eder og galle - først kjent gjennom TV2-dokumentaren i vår.
- Haakon tok en trygdet narkoman med sønn fra før til sin kone, det går ikke an! Men mor var jo min fars kusine og alle har vi dysleksi, som “Ragnhild” konstanterer hun. Er ikke blått blod garanti for edel vare? Spørsmålet svirrer. Salen dirrer.
Alle bærer vi masker. Av mange årsaker. Ofte for å holde avstand. Kanskje utifra et behov for å vise styrke, fremstille seg som en annen enn den man er. Lånkerevyen vil vise oss det som er bak, det ekte. Når masken faller, kommer sannheten fram.
- Livet er en maskerade, kun fasade vi sjer, slås det fast i det sansemessig slagferdige åpningsnummeret.
Den 23. Lånkerevyen åpner med maskeradeball anno 1604. Med forseggjorte ballkjoler diskutere de ferme damene skammen over å være tynn. Det er fedme som gjelder. Ens velstand måles utifra midjemål.
- Det handler om selvdisiplin; røre seg mindre og spise mer. Det er ikke verre enn det. Altså fem om dagen - fem frokoster, fem lunsjer, fem timers middagshvil, fem middagr o.s.v., som den fine fruen i Sivertsens skikkelse slår fast. Også som matnarkoman er Sivertsen en klassisker.
Plastic fantastic-hysteriet og folks overfladiske fritidssysler omtales. Tre hensynsløse stavgjengere viser hvor galt det kan gå når iveren tar overhånd. Mari-Ann Bremseth, Maiken Kristoffersen og Laila E. Tronstad.
Bak et fiffig fungerende forheng bedriver Solan Gundersen telefonterror. Han ringer Bjørn Hesselberg med klare liberale instrukser gjennom å utgi seg som Dagfinn Høybråten. Hesselberg mister fatningen. Publikum ler.
- Kom igjen no Solan, litt mer faenskap, a´, oppfordrer en leken Reodor Felgen. Ludvig vil mest av alt vil slippe å høre på.
Både gasskula på Molovika eller Franzefoss omtales. Oversvømmelsene ved Trolla Bruk gir også stoff til så mangt.
Harald Morten Bremseths gammelkaill er sendt på rekreasjon. Han deltar ikke i denne oppsetningen. Derimot skikkelsen Selbyggen, en anmasende og godhjerta kar som ikke ferdes særlig utenfor lykkelandet - unntakene er svippturer til Per M. Thyholts bensinutsalg på Hell. Fra disken funderes det over så mangt.
Det er totalt 22 innslag i årets Lånkerevy. Christer Nilsen fra Litj-Lånkerevyen 2000 er forfremmet til hovedrevyen. Det trenger ingen angre på. Framtida for Lånkerevyen virker sikra, og minst tre-fire av sketsjene bør aspirere til opptredener på diverse revyfestivaler.
 

Trønderavisa  (KNUT JEGERSEN) skrev:

Mangslungen revy-maskerade

LÅNKE: Alle bærer vi masker. For å beskytte og imponere. Lånkerevyen vil vise oss det som er bak. Når masken faller, kommer sannheten for en dag.

"Livet er en maskerade, kun fasade vi sjer", slås det fast i det sansemessig slagferdige åpningsnummeret. Det handler om å være den man er. Og stå inne for det. "Kom igjen no Solan, litt mer faenskap, a"", oppfordrer en leken Reodor Felgen mens Ludvig mest av alt vil slippe å høre på.
Verken gasskula på Molovika eller Franzefoss sine grusuttak i bygda - som i revygjengens øyne er aldeles for store - går ikke fri for forfatterkollegiets ironiske penn. Og hva er det nå det dykkes etter ved Trolla Bruk etter oversvømmelsen?
Her er bokstavelig talt stoff til mye.

Bister Ragnhild

Høydepunktet for de autoritetskritiske tilskuerne kommer fra den alltid frodige Anne Berit Sivertsen.
Som svært surmaget, fornærmet, bister og bitter prinsesse Ragnhild tar det helt av. På et nesevis nobelt riksmål veives det med spaserstokken i alle retninger.
– Haakon tok en trygdet narkoman med sønn fra før til sin kone, det går ikke an! Men mor var jo min fars kusine og alle har vi dysleksi, konstaterer hun.
Er kanskje ikke blått blod garanti for edel vare? Spørsmålet svirrer. Salen dirrer.

"Gammelkaill"n" hviler

Harald Morten Bremseth lar "gammelkaill"n" hvile. "Artigkaill"n" viderefører derimot figuren selbyggen, den anmassende og godhjertede karen i strikkegenser med enfoldig forhold til det meste sett fra disken hos Per M. Tyholts bensinutsalg på Hell.
Asylmottaket i lykkelandet vies der ifra stor oppmerksomhet. Også språkmektigheten i bygda stilles det store spørsmål ved gjennom selbyggens eget språkøre.
Lånkerevyen har sørget solid egenrekruttering gjennom Litj-Lånkerevyen. Christer Nilsen er forfremmet til hovedrevyen i år. Med suksess. Framtida virker være sikra. Årets oppsetning går inn i rekken av forestillinger med høy kvalitet. Totalt er det 22 innslag.
I alle fall tre-fire av sketsjene bør aspirere til opptredener på diverse revyfestivaler.